Hvordan vaksiner virker

Alle virus og bakterier fremkaller en unik reaksjon i immunsystemet som involverer en spesifikk type celler i blodet, T- og B-celler, i benmargen og over hele kroppen.

En vaksine stimulerer immunforsvaret og gjør at kroppen “husker” en spesifikk sykdom uten å forårsake den.

De fleste vaksinene inneholder en kraftig svekket eller inaktiv (drept) form for virus eller bakterie som vanligvis forårsaker en sykdom, eller de inneholder en liten del av viruset eller bakterien. Dette kalles antigenet.

Når en person får en vaksine, oppfatter immunsystemet antigenet som “fremmed”. Dette aktiverer cellene immunsystemet slik at de dreper det sykdomsfremkallende viruset eller bakterien og lager antistoffer mot det. Antistoffer er spesielle proteiner som hjelper med å drepe viruset eller bakterien.

Hvis personen senere kommer i kontakt med det virkelige viruset eller bakterien, vil immunsystemet “huske” det. Kroppen vil da raskt produsere de riktige antistoffene og aktivere de riktige cellene for å bekjempe viruset eller bakterien og dermed beskytte personen mot sykdommen.

Immunitet varer som regel i en årrekke og noen ganger livet ut. Varigheten varierer etter sykdom og vaksine.

Immunitet gjennom vaksinasjon beskytter ikke bare den som immuniseres, men beskytter også uvaksinerte personer i samfunnet, slik som spebarn som er for unge til å vaksineres. Denne “flokkimmuniteten” fungerer bare hvis nok folk er vaksinert.

En person som blir immun ved å få sykdommen, kan eksponere andre, uvaksinerte personer til sykdommen. Personen risikerer også komplikasjoner.

How vaccines work
1. Antigen 2. Antistoffer 3. Immunrespons

Enkelte nyere vaksiner inneholder ikke noe antigen. De inneholder i stedet «instrukser» som forteller cellene i kroppen hvordan de skal lage et antigen som er identisk med en liten del av et virkelig virus.

Disse instruksene kan være:

  • mRNA i en mRNA-vaksine eller
  • et modifisert, harmløst virus, i en virusvektorvaksine.

Når en person får en mRNA-vaksine eller en virusvektorvaksine, leser noen av cellene instruksene. Disse cellene produserer så dette antigenet i en kort periode før mRNA-et eller det harmløse viruset brytes ned.

Personens immunforsvar gjenkjenner deretter antigenet som «fremmed» og aktiverer immunceller og lager antistoffer.

Enkelte covid-19-vaksiner fungerer ved hjelp av mRNA eller et modifisert virus. Blant covid-19-vaksinene som er godkjent i EU per mars 2021, er Cominarty og Moderna mRNA-vaksiner, mens Vaxzevria (tidligere AstraZeneca) og Janssen er virusvektorvaksiner.

Page last updated 17 Feb 2021