Fakta om covid-19

Covid-19 er sykdommen som er forbundet med alvorlig akutt lungesviktsyndrom koronavirus-2 (SARS-CoV-2). SARS-CoV-2 er en ny koronavirusstamme som først ble identifisert hos mennesker i desember 2019. Det finnes ulike typer koronavirus, og selv om de fleste smitter mellom dyr, kan en del også smitte over på mennesker.

Covid-19-utbruddet begynte i slutten av 2019 og ble erklært som pandemi av Verdens helseorganisasjon (WHO) 11. mars 2020 (1). Dette er den første pandemien som skyldes et koronavirus.

Symptoms of COVID-19

Hva er symptomene på covid-19?

Covid-19 varierer i alvorlighetsgrad fra ingen symptomer (såkalt asymptomatisk) til

  • feber
  • hoste
  • sår hals
  • endring i eller tap av smak- og/eller luktesans
  • redusert allmenntilstand
  • diaré
  • utmattelse
  • muskelsmerter.

I alvorlige tilfeller kan også disse symptomene forekomme:

  • alvorlig lungebetennelse
  • blodforgiftning (sepsis) og septisk sjokk, en generell infeksjons- og betennelsesrespons.

Alle disse symptomene krever spesialisert medisinsk behandling og tilsyn.

Pasientens tilstand kan raskt forverre seg, ofte i løpet av den andre uken etter at sykdommen har brutt ut.

Hvilke komplikasjoner kan covid-19 gi?

En del av dem som får covid-19, vil måtte legges inn på sykehus, og en del av disse igjen trenger intensivbehandling, kanskje for lengre tid. De som utvikler alvorlige luftveissymptomer, kan kreve mekanisk ventilasjonsstøtte, noe som kan gjøre dem mer utsatt for sekundære bakterieinfeksjoner. Covid-19-pasienter kan dessuten få komplikasjoner som slag eller hjerteinfarkt på grunn av økt koagulasjon. Noen pasienter kan få nevrologiske symptomer i form av for eksempel endret personlighet eller bevissthetsgrad.

Innleggelsesratene øker kraftig med alderen, særlig fra 60 år og oppover, og for personer med underliggende sykdommer.

Risikoen for å dø av covid-19 øker kraftig med alderen og er betydelig høyere enn for influensa. Det kommer stadig flere bevis for at en del pasienter får langtidsvirkninger av covid-19-sykdommen, inkludert pustevansker og forhøyet hjerterytme.

Transmission of COVID-19

Hvordan sprer covid-19 seg?

Flaggermus antas å være det opprinnelige vertsdyret for viruset, men nå overføres det mellom mennesker.

Det anslås nå at om det ikke treffes forebyggende tiltak, vil ett menneske i snitt smitte mellom to og tre andre.

Viruset overføres hovedsakelig ved dråpe- og aerosolsmitte som utskilles ved nysing, hoste, prating eller fysisk nær kontakt, vanligvis nærmere enn to meter. Disse små dråpene kan så bli pustet inn, eller de kan lande på overflater som andre så kan komme i kontakt med, og dermed smitte dem når de tar seg til nesen, munnen eller øynene. En person som har blitt smittet, kan være smittsom to dager før vedkommende selv begynner å få symptomer.

Viruset kan overleve på ulike overflater fra flere timer (på kobber eller papp) til et par dager (på plast eller rustfritt stål).

Gjennomsnittlig inkubasjonstid for covid-19 (dvs. tiden fra en person blir eksponert for viruset, og til vedkommende får symptomer) anslås nå til fem til seks dager, men nesten alltid mellom 1 og 14 dager.

Risk groups of COVID-19

Hvem kan få covid-19?

Alle kan få covid-19, men noen grupper i befolkningen har større risiko for at sykdommen skal utvikle seg og bli alvorlig. Symptomene hos barn er gjerne mildere enn hos voksne.

Fengsler, mottakssentre for migranter og næringsmiddelproduksjonsanlegg er eksempler på steder hvor det har blitt rapportert om utbrudd, så mange mennesker samlet på ett sted innendørs medfører stor risiko for et utbrudd av covid-19. Det er mulig at kald, fuktig luft øker risikoen for overføring av viruset.

Disse gruppene har økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19-sykdom:

  • personer over 60 år
  • personer med underliggende sykdom, som overvekt, høyt blodtrykk, diabetes, hjerte- og karsykdommer, kroniske luftveissykdommer og svekket immunsystem.
Prevention of COVID

Hvordan kan covid-19 forebygges?

De første vaksinene mot covid-19 ble tilgjengelige i EU/EØS i slutten av desember 2020.

For å unngå overføring ved dråpesmitte anbefales man å holde avstand (minst én meter, helst to) fra andre på offentlig sted, og å unngå større forsamlinger.

For en oversikt over tiltak du selv og myndighetene kan treffe for å bidra til å redusere spredningen av covid-19, se: Infografikk: Ikke-farmasøytiske tiltak.

Viruset kan komme inn i kroppen gjennom øynene, nesen eller munnen. Derfor er det viktig å unngå å ta seg til ansiktet uten å ha vasket hendene. Hendene må vaskes med såpe og vann i minst 20 sekunder eller rengjøres grundig med et alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel (flytende, gel eller serviett).

Treatment of COVID-19

Hvordan behandles covid-19?

Forskere og leger prøver ut ulike behandlinger mot covid-19.

Helsevesenet retter behandlingen mer mot symptomene på covid-19 enn mot selve viruset, og gir pasientene støttebehandling (f.eks. oksygenbehandling, væsketilførsel). Denne behandlingen kan være svært effektiv.

For de alvorlig syke og kritisk syke pasientene prøves det mange legemidler ut mot viruset, men ennå er ikke disse behandlingsmetodene tilstrekkelig evaluert. Flere internasjonale kliniske forsøk pågår for å vurdere hvor effektive de ulike legemidlene og antistoffene er mot viruset.

Ønsker du å få den siste oppdateringen om behandling av covid-19, gå inn på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontor (EMA): Behandlinger og vaksiner mot covid-19 (EN)

Ytterligere opplysninger

 

--------------------------------------------------------------------

Referanse:

(1) WHOs generaldirektørs innledning på pressekonferansen om covid-19 den 11. mars 2020: https://www.who.int/dg/speeches/detail/who-director-general-s-opening-remarks-at-the-media-briefing-on-covid-19---11-march-2020 (EN)

 

 

Merk: Informasjonen på denne siden er generell og vil ikke erstatte helsepersonells fagkunnskap og faglige skjønn i det enkelte tilfelle.

COVID-19-vaksiner

EU er ansvarlig for å sørge for at sikre og effektive covid-19-vaksiner når ut til befolkningen i EU/EØS. EU-kommisjonen godkjente den første covid-19-vaksinen den 21. desember 2020, etter evaluering av Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) og konsultasjon med EU-medlemslandene.